Mentor kan brukes både i et forebyggende perspektiv, og til å hjelpe mennesker ut av et ekstremt verdensbilde eller ekstreme grupper og miljøer.

Målgruppen for utskolerte mentorer fra RVTS Vest består både av personer som er sårbare for radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme, personer som allerede befinner seg i en radikaliseringsprosess eller er en del av ekstremistiske miljøer, har vært fremmedkrigere i irregulære konflikter eller er barn av fremmedkrigere. Våre mentorer skal kunne jobbe både på individ, familie og systemnivå.

Det er mange ulike grunner til at mennesker søker seg til ekstreme grupper, men en fellesnevner er ofte en opplevelse av utenforskap, ubearbeide traumer, psykisk uhelse samt lav grad av tilknytning til samfunnet. Her kan en mentor spille en viktig og avgjørende rolle både i et forebyggingsspor og når det gjelder disengagement og de-radikaliseringsprosesser av personer som allerede er radikaliserte og tilhører ekstremistiske grupper og miljøer. Mentorer som er utskolert fra RVTS Vest er tverrfaglige ressurspersoner som skal kunne jobbe miljøterapeutisk i operative saker eller være en ressursperson på sin arbeidsplass med særlig kompetanse på radikalisering og voldelig ekstremisme som fenomen.

Det er mange ulike grunner til at mennesker søker seg til ekstreme grupper, men en fellesnevner er ofte en opplevelse av utenforskap, ubearbeide traumer og psykisk uhelse. 

Marginaliserte personer i målgruppen mangler ofte tillit til samfunnet og hjelpeapparatet. De kan oppleve at de blir sviktet og ikke har noen plass i samfunnet. Målet for mentorarbeidet skal være å styrke brukerens motivasjon og mulighet for positiv forandring, samt å redusere risikoadferd og bekymringstegn hos brukeren.

Bruk av mentor

Det er mulig å bruke mentorer som allerede er heltidsansatte i en kommunal tjeneste, og som får frigjort x-antall timer i uken for å være mentor. På en slik måte kan man ha et større mentornettverk i kommunen. Å bruke allerede kommunalt ansatte er positivt med tanke på deres kjennskap til de kommunale strukturene.  En annen modell ser vi i Bergen kommune, som i 2016 opprettet en større mentorbank med tilgang på 60 utskolerte mentorer med spisskompetanse på radikalisering bestående av mentorer fra kommune, frivillige organisasjoner og moskémiljøer, som leies inn på midlertidige kontrakter ved behov.

En tredje mulighet er å lyse ut en heltids- eller deltidsstilling som mentor, og ha en eller flere personer som primært er ansatt som mentor.

Relasjonen mellom mentor og bruker er essensiell for fremgangen i mentorarbeidet. I arbeidet med å finne riktig mentormatch er det dermed nyttig å finne noen med felles plattformer, interesser eller erfaringer. I andre tilfeller kan matching på språk og etnisk tilhørighet være det mest avgjørende.

Kjønn, bakgrunn, etnisk og religiøs tilhørighet, personlighet, språk og alder er alle forhold som har stor betydning for den personlige kjemien mellom mentor og bruker. Det avgjørende for utvelgelse av mentor må være interesse og hvorvidt vedkommende er i stand til å vekke tillit hos den aktuelle brukeren.